Page 79

Snefrids Design - Bryllupsmagasin

Solsikken | 79 Et lite frø vakkert og lett Settes i jorden Der er det mørkt, det tar til seg næring, det blir gjødslet og vannet Det lille frøet strekker seg mot lyset skyter fart og kommer til overflaten Det er sart lite, men når solen skinner på det lille frøet kan man nesten se hvordan det strekker armene opp mot himmelen Det lille frøet ser på solen og tenker; så vakker den er rund, gul og varm Jeg vil ligne den store vakre solen Den forter seg og strekker seg alt den kan og en liten stilk stikker opp i åkeren Gud smiler og ser hvordan den vakre lille stilken ønsker å gripe himmelriket Den kjemper, gir alt, og litt etter litt blir den lengre og lengre I himmelen tenkes det kanskje; jeg skal la den få skinne, bli gul, vakker og litt lik solen Den lille planten får vakre store blader og den har nå fått en bitte liten knopp som er bøyd mot jorden du kan såvidt ane den øverst i bladverket Regn og mørke bryr planten seg lite om, den har bare fokus på solen når regnet kommer vet den at den må bli våt for å leve Den må også ha stillhet om natten for å samle krefter Men når solen skinner på den blir den målløs av beundring, den ønsker så veldig og bli like vakker Varmen gir den nytt mot Så en dag ut på sommeren åpner knoppen seg, den er ikke liten lenger Stilken er over en meter lang, sterk, rak og kraftig Vinden tar tak og ved et mirakel åpner det seg en vakker sol i åkeren Blomsten ser forskrekket ut: Jeg er jo en solsikke! Jeg er sterk, lys, gul og vakker Jeg skal minne alle på at mørket henger sammen med lyset og at når vi tror på gleden, varmen, så griper vi himmelen til oss Det lille fantastiske frøet vokste og fikk svar det gleder oss alle at den ble en blomst som skinner om kapp med solen Nå man er i nærheten av den, kan man kaste sine egne skyer til side og tenke på at det finnes en himmel Foto / tekst: Snefrid | Location: Havstad


Snefrids Design - Bryllupsmagasin
To see the actual publication please follow the link above